Barn med funksjonsnedsettelser
Barn med funksjonsnedsettelser er en stor gruppe barn, med individuelle forutsetninger og behov. Felles for dem alle er at de skal ha mulighet til å delta på lik linje med andre barn, og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av hvem de er.
Barns rettigheter
Alle barn med psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser har rett til tilrettelegging, slik at de kan delta, utvikle seg og ha opplæring på lik linje som alle barn.
Artikkel 23
Mange barn og unge med funksjonsnedsettelser møter fysiske, sosiale og holdningsmessige barrierer som kan gjøre det vanskelig for dem å delta i samfunnet. Dette kan være hindringer som står i veien for å delta i skolen, på fritidsaktiviteter, i lokalsamfunnet eller å si sin mening i saker som angår dem.
Men ingen barn skal diskrimineres eller behandles urettferdig! Dette er nedfelt i barnekonvensjonen, som fastslår at alle barn har de samme rettighetene uavhengig av funksjonshemming , hudfarge, opprinnelse, kjønnsidentitet, språk, religion eller meninger.
Nesten 40 prosent blant personer med funksjonsnedsettelse oppgir at de har opplevd diskriminering, ifølge SSBs Livskvalitetsundersøkelse.
Hva er funksjonsnedsettelse?
Ofte brukes funksjonsnedsettelse som et begrep som viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Mens ordet funksjonshemming viser til det gapet som oppstår når samfunnet ikke er godt nok tilrettelagt og individet blir hemmet i møte med samfunnets krav.
Barn med funksjonsnedsettelser omfatter blant annet barn med nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller kroniske sykdommer. Funksjonsnedsettelser kan være både synlige og usynlige. En synlig funksjonsnedsettelse kan for eksempel være en person som trenger rullestol eller en person som trenger førerhund. Usynlige funksjonsnedsettelser kan for eksempel gjelde personer som trenger rullestol av og til, at man har nedsatt syn eller hørsel eller nedsatt sosial fungering.
Ungdommenes politiske krav for bedre inkludering
Barn og unge med funksjonedsettelser har større risko for å oppleve rettighetsbrudd enn sine jevnaldrene. I prosjektet Oppdrag 7 har Redd Barna samarbeidet med 5 kommunale ungdomsråd om medvirkningsverksteder der ungdom har gitt innspill på hvordan rettighetene til barn og unge med funksjonsjonsnedsettelser bør ivaretas i norske kommuner.
Over 300 ungdommer har gitt sine innspill, og oppsummert mener de at det er en rekke samfunnsskapte barrierer som hindrer ungdommer i å få sine grunnleggende rettigheter oppfylt: manglende kunnskap, tilgjengelighet, tilrettelegging, inkludering og mulighet for påvirkning.
Her er ungdomsrådenes krav for at barn og unge med funksjonsnedsettelser skal få innfridd sine rettigheter:
Det må sikres at informasjonen som deles, er riktig tilpasset målgruppen den skal treffe, og at informasjonen deles på relevante plattformer og arenaer.
Det vil si at alle har like muligheter, lik opplevelse av bygget. Derfor krever vi at råd for personer med funksjonsnedsettelse og/eller liknende organisasjoner SKAL kunne påvirke byggeprosessen for best mulig tilretteleggelse.
Vi krever godt tilrettelagt kollektivtransport for alle uansett funksjonsevne. Derfor krever vi at det tilrettelegges for rullestolbrukere, ved at det finnes rampe på alle busser og tog. Vi krever òg tilrette leggelse for blinde og svaksynte på bussholdeplassene, ved at det finnes oppleste rutetabeller og ledelinjer slik at man kan komme seg trygt på bussen.
For å få til dette er det essensielt at alle skole følger opplæringsloven, og at det lovfestes fritidstilbud for ALLE i alle kommuner i Norge. Det er viktig at det oppfordres til å spørre på en respektfull måte og ikke bare anta hva slags tilrettelegging som trengs.
slik at vi kan forebygge mobbing og dårlige holdninger.
Hvordan diskrimineres barn med funksjonsnedsettelser?
På fritiden
Barnekonvensjonen artikkel 31 sier at alle barn og unge har rett til lek og fritid. Likevel forteller barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser at de møter på barrierer når de ønsker å delta på fritidsaktiviteter. De forteller om fordommer og mangel på kunnskap hos voksne enten det er trenere, fritidsledere eller ansatte i kommunen. At voksne undervurderer dem, snakker babyspråk til dem, og lager egne opplegg for dem. I rapporten Fritid for alle – uten fordommer kan du lese mer om deres erfaringer og hva de mener at må gjøres for at alle barn skal få delta.
Hvis man stiller lavere forventninger til et barn på grunn av deres funksjonsnedsettelse, så er det veldig sterk diskriminering egentlig.
Ungdom med funksjonsnedsettelse
På skolen
Redd Barna har også snakket med ungdommer og unge voksne med funksjonsnedsettelser, foreldre, og lærere, om erfaringer med deltakelse og tilrettelegging i kroppsøvingstimer, aktivitetsdager og skoleutflukter. Mange forteller om det å bli tatt ut av undervisningen, få egne opplegg eller beskjed om at utflukten ikke er tilpasset. Samtidig sier opplæringsloven at barn og unge har rett på tilrettelagt undervisning og å delta sammen med klassen sin. Du finner mer om dette i rapporten «Du kan heller gå tur med mattelæreren» sammen med krav til skoleledere og myndigheter.
Jeg hadde ikke gym før jeg begynte på ungdomsskolen. Det var først da jeg ble sett og inkludert i timen. Da fikk jeg en gymlærer som engasjerte seg.
Ung voksen med funksjonsnedsettelse
Historier fra virkeligheten
Dansetimen
I filmen Dansetimen får du høre en sann historie fra ungdom med funksjonsnedsettelser om det å bli møtt med undervurdering og fordommer.
Skidagen
I Skidagen møter du en ungdom som ikke får delta på aktivitetsdagen med skolen.
Filmene er laget av den prisbelønte filmregissøren Mari Storstein. Se alle filmene og synstolkede versjoner her.
«Dette passer ikke for sånne som deg»
«Dette passer ikke for sånne som deg» Fortellinger om fritid, forskjellsbehandling og funksjonsnedsettelse er en bok som handler om diskriminering av barn og unge med funksjonsnedsettelser på fritiden. Det er en samling av tekster fra mennesker som brenner for et mangfoldig samfunn og ikke-diskriminering. Bakgrunnen for boka er en spørreundersøkelse gjennomført med flere kommuner i Norge.
Redd Barna er bekymret for at postnummeret avgjør fritiden og livet til barn med funksjonsnedsettelser og deres familier, og at det er store forskjeller blant kommuner i Norge. Vi ønsker med denne boka, å bidra til økt kunnskap, bryte ned fordommer og bidra til handling.
Se opptak av live-sendingen fra lanseringen og hør fra mange av bidragsyterne.
Diktet «Fritid» er et av bidragene i boka. Det er skrevet av Hilde Trætteberg Serkland og fremføres av henne her:
Hva gjør kommunene for barn med funksjonsnedsettelser sin rett til fritid?
IPSOS gjennomførte en spørreundersøkelse på oppdrag fra Redd Barna og Norges Handikapforbund der man har spurt norske kommuner om organisering, kompetanse og deltakelse knyttet til inkludering av barn med nedsatt funksjonsnevne i fritidsaktiviteter.
2 av 3
kommuner har ikke mottatt kurs eller kompetansehevning knyttet til inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne.
4 av 10
kommuner svarer at de jobber aktivt med å fremme universell utforming av fritidsarenaer.
3 av 4
kommuner er ikke kjent med om det finnes politiske prioriteringer eller strategier for å inkludere barn med funksjonsnedsettelser i fritidsaktiviteter.
34 %
av kommunene oppgir at de har dialog med foresatte og barn om å medvirke i egen deltakelse i fritidsaktiviteter.
Dette gjør Redd Barna:
Vi innhenter ny kunnskap gjennom kartlegginger, slik som f.eks. IPSOS spørreundersøkelsen Inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i fritidsaktiviteter med kommuner i Norge.
Vi innhenter erfaringer fra barn, ungdom og unge voksne med funksjonsnedsettelser om diskriminering og fordommer, og hva de mener at voksne, lærere, trenere, kommuneansatte og myndigheter bør gjøre for å sikre inkludering.
Vi arbeider for at myndighetene skal styrke sitt arbeid for å forebygge og bekjempe diskriminering i samfunnet. Vi kjemper for at alle barn skal ha like muligheter og behandles rettferdig uansett hvor de bor eller hvor de kommer fra.
Redd Barna har et opprop til Kulturministeren om retten til lek og fritid, vi har laget mange kampanjefilmer om inkludering i fritidsaktiviteter, og vi lager arrangementer slik som Fritid, fordommer og funksjonsnedsettelse.
Redd Barna har flere undervisningsopplegg om inkludering, ikke-diskriminering og funksjonsmangfold. I 2023 samarbeidet vi med NRK Super om deres temadager om funksjonsnedsettelser, og vi utviklet undervisningsopplegg til dokumentarserien «Et hav av muligheter» der man møter 13 barn med ulik funksjonsvariasjon som mønstrer på Christian Radich.
Vi tilstreber at alt arbeidet vi gjør skal være tilgjengelig og universelt utformet, det gjelder for eksempel arrangementer, frivillige aktiviteter, nettsider, rapporter og skolemateriell.
Hva er universell utforming (UU)?
FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende definisjon av universell utforming:
Utforming av produkter, omgivelser, program og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.
Underskriftskampanje overlevert: Fritid uten fordommer
Fordommer og mangel på kunnskap stenger barn med funksjonsnedsettelser ute fra fritidsaktiviteter. Oppropet er nå levert til kultur- og likestillingsministeren med krav om å sikre alle barn en #fritidutenfordommer!
Seier! CRPD skal inn i norsk menneskerettslov!
Hva betyr det at CRPD skal inn i menneskerettsloven?
Dette vil innebære at hvis det som står i andre norske lover er i strid med konvensjonen, går bestemmelsene i konvensjonen foran norsk lov.
Endelig har regjeringen kommet med et lovforslag som sier at konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) skal inn i norsk menneskerettslov – på lik linje med barnekonvensjonen.
Dette har Redd Barna – sammen med mange andre organisasjoner – jobbet for lenge. Det er en milepæl for barnerettighetsarbeid og vil gi en reell styrking av menneskerettighetene til barn med funksjonsnedsettelser i praksis.
Artikkel 7 i CRPD: Barn med nedsatt funksjonsevne
1. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre barn.
2. Ved alle handlinger som berører barn med nedsatt funksjonsevne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
3. Partene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og at deres synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med barnas alder og modenhet, på lik linje med andre barn, og at de har krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten.
CRPD står for «Convention on the Rights of Persons with Disabilities«
Hvordan tilrettelegge for medvirkning?
Barn og unge med funksjonsnedsettelser har den samme retten til å uttrykke sine meninger og påvirke i saker som angår dem som andre barn. Barnekonvensjonen sier at de også har rett på den tilretteleggingen de trenger for å utøve denne rettigheten. Samtidig vet vi at barn og unge med funksjonsnedsettelser i mindre grad enn andre blir gitt muligheten til å medvirke.
Retten til beskyttelse
Det er nesten tre ganger større risiko for at barn med nedsatt funksjonsevne opplever vold og seksuelle overgrep enn andre barn.
Barn med funksjonsnedsettelser og fluktbakgrunn
Vi har hentet inn erfaringer, kunnskap og råd fra barn og unge med funksjonsnedsettelser og fluktbakgrunn. Ensomhet, mangel på venner og fritidsaktiviteter er noe av det de forteller om sin hverdag. De beskriver også å bli møtt med fordommer, om manglende informasjon om sine rettigheter og hvor de kan få støtte, og om mye venting. Flere av dem vi har snakket med har fått god helseoppfølging og tilpasset utdanning, men dette gjelder ikke alle. Der det glipper mest, er i den sosiale inkluderingen.
Undervisningsmateriell om mangfold og funksjonsvariasjon
Her finner du ulike opplegg for elever og lærere som kan brukes for å samtale om inkludering, utenforskap, diskriminering og fordommer. Vi har undervisningsopplegg for 5-7.trinn, ungdomsskole og VGS.
Aktuelle saker:
Andre nyttige organisasjoner og ressurser:
Tre måter du kan bidra på
Gi et bidrag
Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.
Gi månedlig
Gjør som rundt 90.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.
Bli frivillig
Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.