Når barn sulter
Omtrent halvparten av dødeligheten hos barn under 5 år kan tilskrives sult og underernæring. Det vil si barn som ikke får i seg nok eller riktig mat.
Underernæring bidrar til at barn ikke oppnår optimal fysisk vekst. Det påvirker også den kognitive utviklingen av hjernen, som omhandler barnets tanker, oppmerksomhet, læreevne, forståelse og hukommelse. Det er ikke bare for lite kalorier som er farlig, men også mangel på viktige næringsstoffer som proteiner, vitamin A, jern, jod og sink.
Mange barn dør ikke av sult i seg selv, men av følgene underernæring har for barnets helse, som dårligere immunforsvar. Et barn som lider av underernæring har mye høyere sjanse for å dø av sykdommer og infeksjoner som HIV, meslinger, tuberkulose og diaré, enn et barn som ikke er underernært. Nedsatt fysisk og kognitiv utvikling, inkludert svekket immunsystem, fører til at barn oftere er syke, strever mer på skolen, faller ut av utdanningsløpet, får færre muligheter i yrkeslivet, har lavere inntekt og dårligere levestandard på lang sikt.
Økende sult og matusikkerhet i verden etter covid-19
Før covid-19 pandemien var det faktisk en nedgang i sult og matusikkerhet på verdensbasis. Dessverre har den positive trenden snudd, og fra 2019 til 2021 så vi en skarp stigning i hvor mange mennesker som ikke fikk nok mat.
Viktige årsaker til underernæring og sult er:
- Klimaendringer og ekstremvær som flom og tørke
- Økonomisk uro og økende matvarepriser
- Krig og konflikt
- At mennesker må leve på flukt som følge av de overnevnte årsakene
733 millioner mennesker sultet i 2023, noe som er 152 millioner flere enn i 2019. I 2025 er situasjonen særlig alvorlig i land som Sudan, Sør-Sudan, Burkina Faso, Den Demokratiske Republikken Kongo, Den Sentralafrikanske Republikk, Haiti, Afghanistan, Yemen og på Gazastripen. Ni av ti barn som sulter bor i Afrika og Asia.
Sudan, Sør-Sudan, Gazastripen og Haiti står på randen av hungersnød, den mest alvorlige formen for sult. Redd Barna har regnet ut at over 16 millioner barn står i fare for å sulte i Sudan. På Gazastripen er over 90% av barna utsatt for sult og underernæring i mai 2025.
Vi ser også at krigen i Ukraina forsterker problemet med skyhøye matvarepriser, som gjør mat uoppnåelig for millioner av mennesker, og at landene ikke får importert matvarer fra Russland og Ukraina som har vært svært viktige leverandører av hvete og andre viktige varer.
Visste du at mat er en menneskerett?
Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring.
Barns rettigheter
Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring.
Artikkel 24
Ekspertene er enige om hva som må gjøres:
- Akutt underernæring kan og må behandles!
- Barnet må få riktig ernæring de første 1000 dagene
- Underernæring må forhindres i å gå i arv fra mor til barn
149
millioner barn
var kronisk underernært
i 2021.
45
millioner barn under
5 år var akutt underernært
i 2021.
11
Et alvorlig underernært
barn har 11 ganger høyere
risiko for å dø, sammenlignet
med et velernært barn.
Dette gjør Redd Barna:
Barn som vokser opp under krig og konflikt er særlig sårbare. Risikoen er større og de negative konsekvensene av underernæring i disse kontekstene er enda sterkere.
Redd Barna sørger for at familier og lokalsamfunn står bedre rustet når kriser og konflikt oppstår. I nødhjelpssituasjoner jobber vi tett med FN, myndigheter og andre sivilsamfunnsorganisasjoner for å nå ut med hjelp til de som trenger det.
Jobber primært med ernæring i humanitære kontekster, med fokus på å optimere ammepraksis og småbarnsernæring.
Støtter, veileder og legger til rette for best mulig amming og småbarnsernæring som livreddende intervensjon. Dette kan være helt avgjørende for et barns overlevelse og utvikling.
Setter opp trygge mor/barn-vennlige områder og klinikker, slik at kvinner får støtte og tilrettelegging for å gi barna sine riktig ernæring. For å støtte kvinner som, av forskjellige grunner, har sluttet å amme, støtter vi dem med å gjenoppta amningen og veileder rundt godt småbarnsernæring.
Vi hjelper mødre med å trosse barrierene for amming, blant annet ved å avkrefte myter som at underernærte og stressede mødre i krigsområder ikke kan og bør amme. Vi hjelper til med smertelindring og ammeteknikker, og involverer personer som ofte påvirker mødres valg og muligheter for amming. Dette kan være ektemenn, svigermødre og religiøse ledere.
Gir helsearbeidere opplæring i å hjelpe og veilede mødre, etablere mødregrupper og å sørge for at mødrene har tilgang på både én-til-én veiledning og gruppesamtaler.
Vi trener opp helsearbeidere i lokalsamfunnet med å identifisere underernærte barn og kvinner, slik at de blir plukket opp i tide og henvises til behandling og oppfølgning. I områder som ikke er lett tilgjengelige jobber vi også for at de mest marginaliserte barna skal få hjelpen helt hjem.
Tre måter du kan bidra på
Gi et bidrag
Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.
Gi månedlig
Gjør som rundt 90.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.
Bli frivillig
Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.