aggressiv
markedsføring av
morsmelkerstatning
I fattige deler av verden er aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning en trussel mot barns liv og helse. Redd Barna jobber for å få selskapene til å rette seg etter lover og regler.
Morsmelkerstatning er livsviktig når mor ikke kan, eller ikke ønsker å amme. Men når det er mulig, er morsmelk best – spesielt hvis man har dårlig tilgang på rent vann. Urent vann, skitne flasker og dårlige muligheter for riktig oppbevaring av melken, gjør barna utsatt for infeksjoner. Hvis pulveret blandes for tynt ut, kan babyen bli underernært.
Morsmelk inneholder stoffer som beskytter barnet mot sykdommer og kan forhindre underernæring. Å bytte ut ammingen med industrielt framstilt pulver kan gjøre barna syke og i verste fall gjøre at de dør.
Det er beregnet at 823 000 babyer kunne vært reddet hvert år om de hadde blitt ammet. De aller fleste av disse dødsfallene skjer i fattige deler av verden.
Barn i fattige land har 9 ganger høyere risiko for å dø av lungebetennelse hvis de får flaske enn hvis de ammes.
Det er mange grunner til at babyer ikke ammes. En av dem er aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning. Gravide, nybakte mødre og småbarnsforeldre blir eksponert for enorme mengder reklame for morsmelkerstatning. Fristende tilbud, gratisprøver og lovnader om helsegevinst, gjør at mange reduserer ammingen eller går helt over til erstatning.
Foreldre vil det beste for barna sine. Når reklamen, og kanskje til og med legen, sier at morsmelkerstatning er bra, da tror man gjerne på det. Puppen står igjen som taperen, for den har ikke noe reklamebudsjett.
Nils-Petter Nordskar, reklameekspert
Aldri før har så mange barn i verden blitt matet med morsmelkerstatning. Det er en svært lukrativ industri i enorm vekst. Både selskaper og investorer tjener store penger på bekostning av sårbare mødre og deres familier. Og de største taperne av dem alle, er barna.
For å beskytte barn mot unødig og uriktig bruk av morsmelkerstatning, har Verdens Helseorganisasjon (WHO) laget retningslinjer, «The Code». Disse sier blant annet:
- Det skal ikke deles ut gratisprøver
- Det skal ikke drives markedsføring/reklame
- Lokketilbud og kampanjer er ikke tillatt
- Det skal ikke benyttes ord eller bilder på forpakningene som idealiserer bruken av morsmelkerstatning
- Helsepersonell forplikter seg til å fremme amming og gjøre seg kjent med retningslinjene i The Code
- Selskapene kan ikke sponse helsepersonell
Dette gjør Redd Barna
- Dokumenterer overtramp og brudd på retningslinjene
- Får norske bank- og pensjonsleverandører til å stille krav til selskapene som bryter reglene, og er støttespillere for dem i eierskapsdialog med selskapene
- Fremmer amming gjennom våre programmer i lav – og mellominntektsland.
- Samarbeider med internasjonale Redd Barna og andre partnere for å oppnå endringer på globalt nivå.
- Sprer informasjon i offentligheten, og tilbyr mulighet for engasjement.
Det norske Oljefondet er en av verdens største investorer i morsmelkerstatning-industrien. I 2018 skrev 10 000 nordmenn under på et opprop til Oljefondet, og kravet ble hørt: I 2019 annonserte Oljefondet at de har startet arbeidet med å stille krav til industrien. Like etter kom DNB og KLP på banen.
Vi fortsetter å rope ut om melkepulvercowboyenes oppførsel, og i 2020 fulgte Storebrand og Nordea vår oppfordring om å gripe inn. Vi bistår disse bankene med rådgivning i dialogen med selskapene, og jobber for å få med oss flere banker og pensjonsleverandører på laget.
Jeg forstår at de skal tjene penger.
Men ett sted må grensen gå.
Monica, student, om investorene.
De færreste vet hvordan selskapene holder på for å tjene store penger i fattige deler av verden. Vi lot et knippe nordmenn få se våre bilder fra Asia. De ble sjokkert over det de så.
