5 råd: Slik tar vi best imot barn som har flyktet til Norge
Hva kan vi gjøre for at barn som har vært på flukt og kommet til Norge skal føle seg trygge og ivaretatt? Redd Barna har snakket med barn som har kommet til Norge som flyktninger, og fått deres råd og anbefalinger. Enten du er elev, lærer eller forelder er det mye vi kan bidra med for at barn som har flyktet fra krigen i Ukraina, eller andre land, skal føle seg velkomne.
Her er Redd Barnas fem råd:
- En god velkomst betyr mye
Barn og ungdom som har flyktet til Norge forteller Redd Barna at noe av det viktigste for en god velkomst er å bli sett og snakket med. Men de forventer ikke at du snakker det samme språket som dem. Et smil, en invitasjon til lek eller en «high five» kan være nok for at barn skal føle seg sett og velkommen i klasserommet, i skolegården eller på fritiden. Bruk kroppsspråket ditt til å kommunisere, og vis at du er nysgjerrig, interessert og imøtekommende. Kanskje du også kan lære deg et ord eller uttrykk på deres språk for å ønske dem velkommen?
- Slutt aldri å spørre og lytte
Mange barn som har flyktet har et behov for å fortelle om hva de har opplevd, siden det er en sentral del av deres historie og hvordan de har det. For noen er det viktig å snakke med fagpersoner, mens for andre er det nok at det bare er noen som vil lytte til dem. La dem fortelle i eget tempo og på eget initiativ. Husk at du ikke skal ta det ansvaret som en fagperson ville gjort, men omtanken du viser kan bety mye for den som forteller.
- Gi barna et sted å høre til
Å føle på samhold, et sted å høre til, er viktig for at barna som kommer hit skal føle seg trygge. De må føle seg velkomne og inkludert, og bli oppmuntret til å ta del i fellesskapet. I praksis kan det bety at de får en fast plass i klasserommet, at en medelev blir gitt et ekstra ansvar for å ta dem med på lek og aktiviteter, eller at de blir spurt hvordan de har det og at noen sier «så fint å se deg».
- Gi barna en pause fra det de har opplevd
Barn som har flyktet fra krig kan bære på mye sorg og savn etter alt de har forlatt og alt de har mistet. Kanskje har de måttet reise fra familiemedlemmer, og bekymrer seg for hvordan det går med dem som er igjen i krigsområdene. På skolen kan de få et pusterom og en mulighet til å tenke på andre ting. Her blir de en del av et samhold som krever nye tanker, utfordringer og relasjoner de må forholde seg til. Mye lek og aktiviteter, som å spille fotball, kan være nødvendig i starten for å få tankene vekk fra alt det vonde.
- Be barna med på fritidsaktiviteter
Å ha noe meningsfylt å gjøre på fritida er viktig for alle barn. Barn og unge som er nye i Norge kan ha et stort behov for å være sammen med andre etter skolen, de må etablere seg på nytt og få venner. Og de vil gjerne fortsette med interessene sine, som de gjorde i hjemlandet før krigen brøt ut. Du, som medelev, kan spørre hva de nye barna liker å drive med på fritida, og så kan du vise dem hvor de kan gå for å bli med i idrettslaget, korpset eller på fritidsklubben. Alt som skjer på fritida trenger ikke å være organisert, som foreldre kan man oppmuntre barna til å spørre de nye elevene om de har lyst til å være med hjem etter skolen.
Les flere foreldretips:
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.