Barn i Norge
Barn og kjønnsidentitet 1

BARN, KJØNNSIDENTITET OG SEKSUell orientering

FNs barnekonvensjon gir rettigheter til alle barn, uansett hvem de er, hvilke familie de vokser opp i og uansett hvilken seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk de har. Barn som er lesbiske, homofile, bifile, trans eller som er født med atypiske kjønnskarakteristikker (LHBTI) har de samme rettighetene som andre barn.

Men disse rettighetene blir ikke oppfylt for mange LHBTI-barn. Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet, opplever dårligere livskvalitet enn barn som ikke gjør det. Grunnen er ikke den seksuelle orienteringen, kjønnsidentiteten eller kjønnskarakteristikkene i seg selv, men måten barn som bryter samfunnsnormer blir behandlet på.

1 av 3

Ca. 1 av 3 ville hatt problemer med at deres eget barn var transperson eller ikke identifiserte seg som verken gutt eller jente.

12,2%

av befolkningen er uenige i at heterofile og homofile par bør ha like rettigheter.

4 av 5

er enig i at det er bra for barn å vite om forskjellige seksuelle orienteringer

16%

ville hatt problemer med at deres eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil

Kilde: Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet

For eksempel har barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet større risiko for å miste skolegang, bli hjemløse, oppleve mobbing, vold, overgrep, seksuell trakassering og hatkriminalitet, og å få dårligere psykisk og fysisk helse. Dette er brudd på barns rettigheter. Dette må vi som barnerettighetsorganisasjon gjøre noe med.

Begrepsbruk: Hvorfor sier vi ikke «født i feil kropp»?

Ofte bruker vi forkortelsen LHBTI, vel vitende om at mange barn ikke identifiserer seg innenfor disse kategoriene, eller som en del av LHBTI-bevegelsen som helhet. Redd Barna bruker begrepet for å kunne avgrense og tydeliggjøre hvem vi snakker om.

Men hva står LHBTI for?

  • L – Lesbisk brukes for å beskrive jenter/kvinner som er tiltrukket av andre jenter/kvinner.
  • H – Homofil kan brukes for å beskrive alle kjønn, men det er mest brukt for å beskrive gutter/menn som er tiltrukket av gutter/menn.
  • B – Bifil brukes for å beskrive en person som kan være tiltrukket av både kvinner og menn.
  • T – En transperson er noen som har en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødsel.
  • I – Interkjønn blir brukt for å beskrive en person som er født med atypiske atypiske kjønnskarakteristikker.

I tillegg bruker noen begreper som skeiv, queer, cis, panfil, ikke-binær og født i feil kropp.

Noen bruker begrepet «født i feil kropp» for å beskrive sin egen kjønnsidentitet, og det har etter hvert blitt et etablert begrep i media. Andre ønsker ikke at dette begrepet skal brukes om dem, blant annet fordi det ikke er riktig å beskrive kroppen som «feil».

Redd Barna velger derfor å ikke bruke «født i feil kropp», selv om det er opp til den enkelte å beskrive seg selv med de begrepene som føles riktig. Vi snakker heller om at det ikke er samsvar mellom det kjønnet du er og det kjønnet du ble tildelt ved fødsel.

Barn som vokser opp i LHBTI-familier

Barn som vokser opp med to mødre eller to fedre har rett til å vokse opp uten fordommer og hets fra folk som mener at det er dårligere for dem enn om de skulle vokse opp med heterofile foreldre.

Redd Barna pride-logo

«Stolt av å være på lag med alle barn»

Redd Barna deltar på Pride-markeringen i juni under slagordet «Stolt av å være på lag med alle barn». Mange forbinder Pride med feiringen av skeiv kjærlighet mellom voksne, men feiringen er vel så viktig for barn. Vi deltar for å vise støtte til de barna som bryter med normene for kjønn og seksualitet og for å understreke at barns rettigheter også er LHBTI-rettigheter.

I anledning Pride-feiringen endrer Redd Barna logoen vår på sosiale medier: Den kjente røde og hvite logoen blir erstattet av en i regnbuefarger.

En stor samling mennesker med regnbueflagg og Redd Barna-flagg i Bergen
Pride-feiring i Bergen med Redd Barna

Informasjon og kunnskap gjør barn trygge

Flere av de utfordringene barn som bryter med normene for kjønn og seksualitet opplever, handler om holdninger. Derfor mener Redd Barna at noe av det viktigste vi kan gjøre er å sikre kunnskap om kjønn og seksualitet hos alle som møter barn og unge. Dette gjelder både foreldre, ansatte i helsetjenestene, barnevern, barnehage, skole, politi og påtalemyndighet.

Ungdommer fra Press - Redd Barna Ungdom i pride-paraden i Oslo
Press – Redd Barna Ungdom i pride-parade

Også barn og unge selv må få den informasjonen de trenger på en trygg måte. Redd Barna jobber for at alle barn skal få en god seksualitetsundervisning, som er tydelig på mangfoldet i kjønn og seksualitet. I tillegg må informasjonen som barna finner på internett være trygg og kvalitetssikret.

Barnekonvensjonen er tydelig på at ingen barn skal diskrimineres. Dette gjelder også mobbing og trakassering på bakgrunn av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. På skolebesøk Redd Barna har gjennomført kommer det frem at ord og uttrykk som «Jævla homo», «Gay» og «Trans» ofte brukes som skjellsord på norske skoler. Dette skaper et utrygt skolemiljø og er med på å begrense handlingsrommet til de barna som bryter med normene for kjønn og seksualitet.

LHBTI-barns rettigheter = barns rettigheter

Barnekonvensjonen sier at alle barn er like mye verdt, har rett til å være seg selv, og beskyttes fra enhver form for diskriminering.

Ytringsfrihet

Alle barn har rett til å finne, få og spre informasjon, så lenge det ikke bryter med andre rettigheter.

Artikkel 13

Identitet

Alle barn har rett til å ha sin egen identitet og få være den de er.

Artikkel 8

Privatliv

Alle barn har rett til privatliv.

Artikkel 16

Uttrykke sine meninger og bli hørt

Alle barn har rett til å si sine meninger og ha innflytelse i saker som angår dem. 

Artikkel 12

Ingen diskriminering

Alle barn har rett til å ikke bli forskjellsbehandlet på grunn av sin egen eller foreldrenes kultur, hudfarge, kjønn, språk, religion, bakgrunn, funksjonsnedsettelse eller mening.

Artikkel 2

Dette gjør Redd Barna for LHBTI-barns rettigheter:

Vi arbeider for at myndighetene skal sikre at alle barn har de samme rettighetene, og at ingen utsettes for diskriminering, mobbing eller trakassering på bakgrunn av kjønn og seksualitet.

Redd Barna er den første barnerettighetsorganisasjonen som har egne prosjekter for å styrke rettighetene til LHBTI-barn. Vi jobber sammen med FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold), og med lokale partnere i Nepal, Thailand og Kambodsja for at barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet skal få leve i trygge familier, gå på trygge skoler, og få tilgang til gode offentlige tjenester.

Dette bringer vi inn til myndigheter og beslutningstakere for å sikre barnas rettigheter. Gjennom våre arrangementer spres også kunnskapen til fagfolk, som møter barn og unge gjennom sitt arbeid, og andre som er opptatt av tematikken eller som søker ny kunnskap.

Tre måter du kan bidra på

Gi et bidrag

Gi et bidrag

Gi det beløpet du selv ønsker. Hver krone teller for de barna som trenger det mest.

Gi månedlig

Gi månedlig

Gjør som 95.000 andre og støtt vårt arbeid fast. Sammen redder og endrer vi barnas liv – hver dag.

Bli frivillig

Bli frivillig

Bli med og bidra til at barn får positive opplevelser i form av trygg lek, læring og aktivitet.

Pengene kommer fram!

92,4%
7,6%

Av innsamlede midler og tilskudd går 92,4% til arbeidet for barna som trenger oss aller mest. Kun 7,6% går til administrasjon og til å skaffe nye inntekter.
Les mer om hvordan vi bruker pengene.