Kan dere svare på dette, Nammo?
Hvilket ansvar har Nammo selv for å stanse salg av våpen som bidrar til krigsforbrytelser? Vi kommer ingen vei ved å tåkelegge debatten om våpensalg.
17.01.2024
Av Mads Harlem folkerettsrådgiver og Gina Ekholt politisk rådgiver i Redd Barna
«Utstrakt feilinformasjon om Nammo og norsk våpeneksport» er tittelen på informasjonsdirektør i Nammo (Nordic ammunition company) Thorstein Korsvolds debattinnlegg i Aftenposten 15. januar. Innlegget svarer på alt annet enn hva denne saken egentlig handler om: Hvilket ansvar har Nammo selv for å stanse salg av våpen som bidrar til krigsforbrytelser?
Vi i Redd Barna er helt enige i at debatten om salg av våpen til Israel må bygge på riktige fakta. Korsvold skal derfor ha honnør for å oppklare hvordan Nammo-produserte M141 BDM (Bunker Defeat Munition) har havnet i Israel. Dessverre bruker han mesteparten av innlegget på å forklare hvorfor dette våpenet ikke er norsk, og hvorfor Nammo ikke er et «norsk» selskap.
Det han ikke svarer på, er hvilket ansvar Nammo selv har i å hindre salg av våpen til land som kan bruke disse til å begå krigsforbrytelser.
Spørsmål virksomhetene må stille seg
Ifølge internasjonal humanitærrett er stater forpliktet til å hindre krigsforbrytelser selv om de ikke selv er part i konflikten. Statene er også forpliktet til å hindre at selskaper bidrar til slike handlinger.
For å styrke selskapers ansvar for å sikre respekt for menneskerettighetene også i stater som for eksempel ikke erkjenner sitt ansvar for å hindre krigsforbrytelser, er det utviklet internasjonale retningslinjer om ansvarlig næringsliv (UNGP og OECD). Disse retningslinjene pålegger selskaper å gjøre risikovurderinger av om deres virksomhet kan bidra til brudd på humanitærretten:
- Selger vi varer til et land som enten er i konflikt, eller som mest sannsynlig vil videreselge dette til stater som er konflikt?
- Hva vet vi om konflikten mottagerlandet er involvert i? Er det beskyldninger om krigsforbrytelser fra mottagerlandet?
- Er det fare for at utstyret kan bli brukt til å begå disse krigsforbrytelsene?
- Bør vi sette begrensninger i kontrakten om hva utstyret skal brukes til? Og bør selskapet sikre seg rett til å påse at kontrakten overholdes?
Korsvold sier ingenting i debattinnlegget om hvordan Nammo forholder seg til UNGP og OECDs retningslinjer. Videre gir han inntrykk av at Nammos virksomhet i USA ikke har noe ansvar utover å forholde seg til amerikansk lovgivning siden de aktuelle våpnene ikke er utviklet i Norge. Dette er ikke riktig.
Som påpekt av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i Stortinget har selskaper et ansvar for å gjøre risikovurderinger for brudd på humanitærretten utover å rette seg etter nasjonal lovgivning i det landet produksjonen finner sted. Hvor Nammos våpen er utviklet eller produsert og hvilke eiere selskapet har, er uten betydning.
Våpenindustriens særlige ansvar
Skal sivile sikres beskyttelse i dagens konflikter, må også våpenindustrien påse at egen virksomhet ikke bidrar til krigsforbrytelser.
Både nåværende og forrige regjering har uttalt at de forutsetter at norske selskaper følger UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Regjeringen har også understreket i eierskapsmeldingen at statseide selskaper skal gjøre grundige risikovurderinger av at virksomheten ikke bidrar til brudd på humanitærretten.
Som våpenprodusent har Nammo et særlig ansvar for å sikre at virksomheten ikke bidrar til krigsforbrytelser, utover å følge nasjonale eksportkontrollregler. Spørsmålet Nammo bør svare på, er dermed ikke hvor de produserer våpen eller hvem som er deres eiere – men hvordan de etterlever dette ansvaret.
