Norske våpen i Gaza?

– Det er et godt spørsmål! Det norske regelverket for våpeneksport er strengt på papiret, men det finnes alvorlige smutthull som gjør at norske våpen likevel havner i feil hender. Det er derfor høy risiko for at Norge bidrar til krigsforbrytelser til tross for at vi har mange viktige regler på plass.

Det svarer kollega Gina Ekholt, som sammen med folkerettsjuristen Mads Harlem driver Redd Barnas arbeid for å få Norge til å lage nye våpenavtaler. Hvorfor bryr Redd Barna seg? 

– Fordi barn har rett til beskyttelse. I Gaza er over 12500 barn drept bare siden oktober i fjor. Skoler, sykehus og hjem bombes. Mange har blitt foreldreløse. Hver eneste dag mister i gjennomsnitt ti barn et eller begge bein. 

 – Alt dette skyldes angrep på sivile mål og det er rett og slett ikke lov. At det sannsynligvis brukes norske våpen i konflikten, gir Norge et spesielt ansvar. Vi kan ikke lukke øynene for at norske våpen kan bidra til krigshandlinger mot barn og andre uskyldige mennesker. 

– Hvilke norske våpen er det som brukes i Gaza? Og hva brukes de til?

– Alt tyder på at det brukes både norske våpen, våpendeler, rakettdrivstoff og annet krigsmateriell i Gaza. Vi vet at det er svært sannsynlig at israelske myndigheter bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen, og at norsk rakettdrivstoff kan ha blitt brukt i Hellfire-missiler som det israelske militæret nå benytter i bombingen av Gaza.

De norske statseide våpenprodusentene Nammo og Kongsberg har datterselskaper med produksjonsanlegg i USA. Fra disse fabrikkene har de mulighet til å selge våpen direkte til israelske myndigheter, men også via salg til USA.

Det er fra disse fabrikkene at det er funnet våpen brukt i Israels krigføring nå, blant annet en rakettkaster som heter M72, som mange eksperter mener er produsert av Nammo.

Den israelske avisen Haaretz har også meldt om at USA leverte 1800 rakettkastere som heter M141 til Israel i oktober 2023, som var produsert av Nammo og solgt til USA i 2014.  

– Hvordan havner de norske våpnene i Gaza? Det er jo forbudt med direkte salg fra Norge til Israel, så hvordan kan det egentlig skje?

– På grunn av smutthull! Vi er veldig glade for det norske forbudet mot å eksportere til Israel direkte fra Norge. Intensjonen med forbudet er jo at Norge ikke vil bidra til krig. Men så er det svakheter i det norske regelverket som gjør at vi risikerer å gjøre det likevel.

Tett smutthullene

– Kort fortalt kan norske våpen havne i Gaza ved at norske selskaper selger til USA, som selger det videre til israelske myndigheter. Det er det ene smutthullet.

-Det andre smutthullet er at de norske fabrikkene i USA ikke må forholde seg til det norske forbudet. De kan selge våpen direkte til Israel, eller til det amerikanske forsvaret, som leverer det videre til israelske myndigheter.

– Hva må gjøres for å hindre at norske våpen havner i Gaza? Og for å hindre at norske våpen brukes mot barn og i krigsforbrytelser generelt? 

– Redd Barna har vurdert hva Norge må gjøre for å styrke norsk våpeneksportkontroll.

– Norge må lage nye våpenavtaler med USA, der vi krever at de ikke kan videreselge norske våpen uten å spørre oss først. Det heter en sluttbrukererklæring med reeksportklausul, og burde ikke være så vanskelig å få til. Dessverre vegrer norske myndigheter seg litt, og vil at alle land i Nato skal være enige om å disse avtalene, sånn at ikke Norge havner på utsiden av «det gode våpenfellesskap».

– Norge, som eier av de norske våpenselskapene, må kreve at også datterselskapene lar være å selge våpen til Israel, selv om de har fabrikkene sine i USA. Vi vil at de skal garantere at dette ikke blir gjort. Her sier utenriksministeren at «norsk næringsliv har et selvstendig ansvar for å gjøre egne vurderinger og et handlingsrom for å ta egne avgjørelser». Redd Barna krever at staten som eier skal ta mer ansvar enn dette. Vi synes ikke det er godt nok!

– Norske myndigheter MÅ få våpenprodusentene til å gjøre grundigere risikovurderinger. De slipper for billig unna i dag. Dette burde heller ikke være så vanskelig å få til, siden staten eier store deler av både Nammo og Kongsberggruppen.

Hvordan jobbe med politisk påvirkning?

Kan du fortelle litt om hvordan du jobber konkret med å påvirke norske politikere og våpenprodusenter? 

– Det forstår jeg godt at folk lurer på, for hva er egentlig politisk påvirkning? For meg handler det om å skape tillit, sånn at de med makt til å forandre verden kan stole på oss og våre forslag. Det gjør Redd Barna ved å lage gode rapporter, vise til virkeligheten på bakken, lytte til barn og deres kunnskap samt komme med forslag til løsninger.

– Helt konkret så skriver jeg mye tekst, som blant annet forslag til politikkutvikling, høringsinnspill og kronikker. Vi har dessuten mange fysiske møter. Jeg tror på å bli godt kjent og lære av hverandre, så jeg snakker en del med politikere og rådgiverne deres, journalister, andre organisasjoner, og til og med våpenprodusentene.

– I Redd Barna får jeg sjansen til å bruke bredden min. Noen dager kan jeg bruke den tekniske og nerdete siden av meg og for eksempel lage konstruktive løsningsforslag til nye lovtekster. Andre dager kan jeg planlegge demonstrasjoner og kampanjer, som for eksempel våpenoppropet. Jeg tror det er kombinasjonen av de to arbeidsformene som gir resultater.  

Samarbeider med andre organisasjoner

– Det er flere organisasjoner som ønsker strengere krav til norsk våpeneksport. Kan du si noe om hvordan dere samarbeider før dere går i møter med storting og regjering?

– Changemaker er veldig slagkraftige på dette feltet, og vi jobber mye sammen. De er fine å kaste ball med og dele informasjon med, og så er de veldig gode på kreative kampanjer og demonstrasjoner! Redd Barna har jobbet mye med våpeneksporten til Saudi Arabia og De forente arabiske emirater, mens Changemaker har fokusert mer på milliardeksporten til Qatar.

– Jeg håper at Gazakrigen fører til at enda flere organisasjoner får øynene opp for hvor viktig det er med bedre regulering av norsk våpeneksport. Presset mot politikerne bør bli større!

– Du kommer rett fra møte med utenriksdepartementet i dag, og du har deltatt i mange møter og debatter med politikere fra storting og regjering. Har de lovet å gjøre noe?

-Dette var et av de mer oppløftende møtene jeg har hatt med norske myndigheter om våpeneksport. Vi møtte to statssekretærer i UD som tar saken på høyeste alvor. De er enige i de utfordringene vi står overfor.

Vi snakket for eksempel om at vi må ha sluttbrukererklæring med reeksportklausul med land som USA. Redd Barna fikk inntrykk av at det kan skje noe på dette området i Nato ganske snart, og at Norge er en pådriver for dette.

Vil politikerne ta ansvar?

– Norske politikere har også lovet en gjennomgang av all samhandling Norge har med israelske myndigheter. Dette skjedde i kjølvannet av at den internasjonale FN-domstolen bestemte at de skal behandle folkemord-saken mot Israel. Sør-Afrika har jo stevnet Israel for retten!

Redd Barna håper at de også vil rette opp feilene den forrige regjeringen gjorde da de ikke påla selskaper å rapportere på hva de gjør for å hindre at de ikke bidrar til de krigsforbrytelsene vi nå ser i Gaza. Det kan de gjøre hvis de endrer Åpenhetsloven, noe vi har et forsiktig håp om at nå vil skje.

– Hvordan ser du for deg fremtiden når det gjelder å forhindre bruk av norske våpen i Gaza? Har du håp? 

– Jeg håper og tror at norske politikere vil ta ansvar og sette strengere retningslinjer for norsk våpeneksport. Krigen i Gaza har vist at svakhetene i det norske regelverket er svært alvorlige.

– Vi mangler et godt nok regelverk dersom vi ikke kan hindre at norske våpen brukes i denne grusomme krigen. Norske myndigheter og andre politikere har lenge kalt det for «verdens beste regelverk». Den tiden tror jeg nå er over. Vi har ikke et godt nok vern mot å bidra til det som den internasjonale domstolen i Haag nå etterforsker som et «mulig» folkemord.

– Palestinere har rett til å bli beskyttet mot krigsforbrytelser, og vi må gjøre alt vi kan for sikre at vi ikke på noen måte bidrar til de grusomhetene som nå skjer. Det gjenstår en del arbeid før vi kan si at norske våpen aldri blir brukt til å skade uskyldige sivile. Men med folkelig press, politisk påvirkningsarbeid og endringsvillige politikere tror jeg vi kan komme dit.