Får alle barn og unge delta?
Redd Barna har spurt ansatte i norske kommuner om hva de gjør for å inkludere alle barn og unge på fritidsarenaen. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at barrierer som språk, lite penger og mangel på transport hindrer barn i å få delta på fritidsaktiviteter.
Spørreundersøkelsen ble sendt til alle kommuner som har en knutepunktfunksjon, det vil si mulighet for å søke tilskuddsmidler fra Bufdir. Dette er da kommuner som har en ansatt som skal koordinere det frivillige og offentlige arbeidet i kommunen som er rettet mot barn og unge. Av 276 kommuner som mottok undersøkelsen, har 116 kommuner svart.
Denne rapporten er ment som drahjelp for at du som bor eller jobber i en kommune skal kunne bidra til at alle barn i ditt nærmiljø får oppfylt sin rett til lek og fritid.
Både barnekonvensjonen og norsk lov er helt tydelig på at alle barn og unge har rett til å delta på fritidsarenaen. Og da har vi – alle voksne – et ansvar, og en plikt til å handle.
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna
Råd fra barn og unge
Det er flere viktige funn som kommer frem i rapporten. I tillegg har rapporten med råd og anbefalinger fra barn og unge, som var med i prosjektet «Oppdrag 31: Rett på fritid». I Oppdrag 31 samarbeidet Redd Barna med barne- og ungdomsråd i fire kommuner, som selv gjennomførte kartlegginger på skoler og ungdomsklubber i sine kommuner. På bakgrunn av innspillene fra hundrevis av barn og unge over hele landet, kom ungdomsrådene og Redd Barna frem til at barn møter på følgende barrierer for å kunne delta: penger, transport, møteplasser, tilgjengelighet, samt psykisk helse og prestasjonspress.
I Redd Barnas kampanje om rett til lek og fritid har vi bedt om innspill fra folk flest om hva som er barrierene der de bor. Flere av innspillene som har kommet inn til Redd Barnas kampanje er med i rapporten.
Viktige funn fra undersøkelsen
Her er de viktigste funnene som har kommet fram i undersøkelsen:
Støtteordninger når ikke frem til de som trenger dem mest
Flertallet av kommunene tilbyr økonomiske støtteordninger til familier med dårlig råd. Ordningene kan dekke kontingent, utstyr og støtter til reiser/cuper. Mange kommuner er usikre på om disse ordningene virkelig når dem som trenger støtte. Informasjon om støtteordninger finnes dessuten nesten alltid bare på norsk.
Ikke tilpassede utlånsordninger
Mange kommuner har utlånsordninger for fritidsutstyr, men åpningstidene er lite tilpasset behovet til barn og familier. Utlånssentralene er stort sett åpne på dagtid, når folk er på jobb eller skole.
Dårlig eller manglende transporttilbud
Transporttilbud er sjelden tilpasset barn og unges behov, og det er få kommuner som tilbyr økonomisk støtte til transport. Det er også få kommuner som har transporttilbud for barn med behov for tilrettelegging.
Møteplasser for barn og unge – store variasjoner i åpningstidene
Mange kommuner sier at de har en møteplass for barn og unge, men åpningstidene er svært varierende. Noen kommuner har åpent alle hverdager, mens andre har bare åpent en dag i måneden.
2/3 av kommunene har møteplasser som er universelt utformet slik at alle barn kan delta, uavhengig av funksjonsevne.
Finnes knapt informasjon på et annet språk enn norsk
En stor del av kommunene svarer at de har en oversikt over aktivitetstilbud, men kun to kommuner sier at oversikten finnes på andre språk enn norsk.
Rapporten er sendt til alle landets ordførere høsten 2019.
Foto: Tone Kråkenes
Relaterte saker
Få nyheter og tips rett i innboksen din!
Her får du viktige oppdateringer om barns rettigheter, tips, historier og underskriftskampanjer.