Lyden av tastaturklikk fyller det lyse rommet og blandes med summingen fra printere i full aktivitet. Rundt om i rommet sitter ungdommer dypt konsentrert foran skjermer.

Noen jobber med skoleoppgaver, andre er i ferd med å laste opp søknader om stipend eller skrive e-poster til familien i utlandet.

Vi er på det nye digitale senteret i Mahama-leiren i Rwanda, som drives av Betty. Hun smiler til en jente som spør om hjelp ved en av datamaskinene, og forklarer tålmodig hvordan filen skal lagres.

– Mange har aldri brukt en datamaskin før. Her får de hjelp, kunnskap og en mulighet til å føle seg koblet til verden, sier Betty.

FLYKTET SOM BARN

Mahama er den største flyktningleiren i Rwanda. Betty kom hit som barn etter at hun hadde flyktet fra vold og etnisk forfølgelse i DR Kongo. Sammen med søsknene skjulte hun seg i skogen i to uker, før en nabo hjalp dem over grensen til Rwanda. Foreldrene måtte bli igjen i hjemlandet.

–  Det var en vanskelig tid, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte finne en vei videre, sier hun stille.

Da Betty ble voksen, var hun lenge avhengig av bistand fra hjelpeorganisasjoner for å greie å forsørge seg selv og barna. Hun klarte likevel å starte opp en liten bedrift i Mahama hvor hun tilbød fotoutskrifter, mobilbanktjenester og dokumentkopiering. Med virksomheten ble tilværelsen litt bedre, men Betty hadde større drømmer. 

VANT KONKURRANSE

For to år siden var Betty med på et kurs i nettverksdrift. Kurset ble holdt av Redd Barnas innovasjonssenter Kumwe Hub, som har et prosjekt i Mahama som heter Bridging the Digital Divide. I prosjektet har flyktningene i leiren selv hatt regien. De har identifisert digitale barrierer de møter på i hverdagen og diskutert løsninger på problemene sammen lokalt næringsliv og teknologiselskaper.

Da Betty var ferdig med kurset, fikk hun og de andre deltakerne en unik mulighet: Å delta i en konkurranse om å få lede et nytt digitalt senter i flyktningleiren. 

Målet var å finne en person med teknisk kompetanse, pågangsmot og evne til å bygge opp noe fra grunnen. Juryen besto av representanter fra Redd Barna, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Rwandas flyktningmyndigheter og flyktninger fra leiren. 

Konkurransen var hard, men Betty utmerket seg med en klar og inspirerende visjon for senteret. Hun ville tilby flyktningene et bredt spekter av digitale tjenester og bruke overskuddet til å utvikle nye tilbud. 

– Jeg så det som en mulighet til å oppnå drømmen min om å bli en framgangsrik forretningskvinne, og samtidig gjøre noe viktig for andre flyktninger her, sier Betty. 

Mange unge voksne som ikke hadde digitale ferdigheter fra før, har fått opplæring av Betty. En av dem er Patrick (21), som kom til Mahama etter at han flyktet fra DR Kongo. I dag har han funnet en måte å overleve på ved å tilby ulike digitale tjenester til flyktningene i leiren, som å opprette profiler på sosiale medier og laste ned filmer og serier.

– Jeg blir ikke rik av å gjøre dette, men kunnskapen jeg har fått, gjør at jeg i dag overlever hverdagen – og nå prøver jeg å utvikle flere tjenester, sier han.

DIGITALE BARRIERER

Gjennom prosjektet Bridging the Digital Divide har målet til Redd Barna vært å fremme sosialt entreprenørskap og gjøre det mulig for flyktningene å starte egne, bærekraftige bedrifter som møter reelle behov og styrker lokalsamfunnet.

– Når flyktningene får være med på å identifisere utfordringene og utvikle løsninger, skaper det eierskap og bærekraft, sier Marcel Hirwa, som jobber i Mahama for Redd Barna.

Flyktningene i leiren har lenge møtt på en rekke digitale barrierer i hverdagen. Å bruke mobildata har vært dyrt og mange har heller ikke hatt råd til å kjøpe smarttelefoner. Ustabilt internett har også vært et stort problem. 

– Vi ønsker å fjerne barrierene som gjør at flyktninger står utenfor den digitale utviklingen og gi dem tilgang til opplæring, jobbmuligheter og at de kan kommunisere på lik linje med andre, sier Hirwa.

I dag kan flyktningene bruke høyhastighetsinternett via Starlink flere steder i Mahama, som er både billigere og mer stabilt enn hva de har hatt tidligere. Siden prosjektet startet, har det også dukket opp mange butikker og små virksomheter som blant annet tilbyr billige telefoner, ladestasjoner og raskt 5G-nett.

STARTET MED EN LAPTOP

Adronis (34) sitter sammen med noen ungdommer utenfor ladestasjonen han driver i Mahama. De chatter, strømmer musikk og søker etter jobbmuligheter. Adronis er en såkalt «Digital Champion», som etter opplæring og økonomisk støtte fra Redd Barna driver flere virksomheter i leiren.

– Jeg begynte med en laptop som jeg fikk av en venn. Nå har jeg både utstyr, kunder og folk som jobber for meg, sier han.

Støtten på rundt 30 000 kroner, samt et rentefritt lån, gjorde det mulig for ham å kjøpe wifi-utstyr, mobiler og solcelledrevet ladeutstyr. I dag driver han en ladestasjon, wifi-kiosk og en liten mobilbutikk der han selger rimelige telefoner til andre flyktninger i leiren.

Før han kom til Rwanda studerte Adronis datavitenskap på et universitet i hjemlandet Burundi. Etter en lang og vanskelig flukt kom han alene til Mahama.

– Flukten var et mareritt, og hverdagen her er vanskelig, men jeg har alltid vært sterk. Hvis man er løsningsorientert og finner noe som gir inntekt, kan man tilpasse seg og overleve alt.

Gjennom sine virksomheter i Mahama har han skapt flere arbeidsplasser. Claudia (30) er alenemor til to barn og jobber sammen med Adronis på ladestasjonen, der hun også hjelper folk med å koble seg på nett.

– Takket være jobben kan jeg kjøpe mat og melk til barna. Livet her er fortsatt vanskelig, men alt blir mye lettere når man er aktiv, sier Claudia.

HÅP OM EN BEDRE FRAMTID

Det er tydelig at teknologi og tilgangen på digitale tjenester har gjort en reell forskjell for folk i Mahama. Ifølge John, som er utnevnt til president for leirens flyktningkomité, handler den teknologiske utviklingen om å gi menneskene i Mahama håp om en bedre framtid.  

– Teknologi har blitt et nøkkelverktøy for overlevelse her. Det hjelper folk å drive forretninger, holde kontakt med familiene sine og skape seg en framtid i en ellers krevende hverdag, sier han.

Han understreker at entreprenørskap er den viktigste måten flyktninger overlever på i Mahama. Mange småbedrifter har vokst fram, både ved markeder, på gatehjørner – og nå også via digitale plattformer.

– Hvis vi ikke investerer i opplæring, teknologi og entreprenørskap, har ikke unge her noe håp om en bedre framtid. Med stadig kutt i internasjonal bistand, må vi finne løsninger som gjør at flyktningene selv er i stand til å klare seg, sier han.

STARTET MED INGENTING

Tilbake hos Betty er det blitt ettermiddag. Nesten alle datamaskinene er opptatt, og fortsatt strømmer det ungdommer til senteret med mobiltelefoner i hånda. 

Betty tar imot betaling fra enda en kunde og snakker om ideene hun har for å utvikle senteret videre. Siden hun startet som leder for senteret, har 28-åringen firedoblet inntekten sin, og Betty er både stolt og glad for at hun også har skapt mange arbeidsplasser for unge. 

– Jeg startet med ingenting, men jeg hadde en idé og en vilje. Nå skaper jeg noe, ikke bare for meg selv, men for hele samfunnet rundt meg.

Navnene på hovedpersonene i saken er endret for å beskytte deres identitet.