DEN BANEBRYTENDE BARNEHAGEN

FLYKTET FRA KRIG OG KONFLIKT

I 2015 gikk Aisha flere dager til fots sammen med familien sin da de måtte flykte fra konflikter i hjemlandet Burundi. Hun hadde to små barn, og flukten var en kamp for livet. De klarte til slutt å krysse grensa og endte opp i Mahama, som er den største flyktningleiren i Rwanda. Å starte et nytt liv i et fremmed land uten penger og eiendeler, var alt annet enn lett.

– De første årene var veldig tøffe. Vi var helt avhengige av matrasjoner fra hjelpeorganisasjoner, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forsørge barna mine, sier Aisha.

I Burundi hadde Aisha drevet en dagligvarebutikk, og hun ønsket også å etablere en virksomhet i Mahama. Men å bygge opp noe eget samtidig som hun måtte ta seg av to små barn, var svært utfordrende. Hun forteller om lange arbeidsdager med den yngste surret fast på ryggen mens hun forsøkte å selge grønnsaker på markedet i leiren. Hun tok også på seg vaskejobber.

Etter at hun kom til Mahama for ti år siden, har Aisha fått tre barn til, og de siste årene har hun vært alenemor.

– Jeg hadde viljen til å skape noe, men tiden og kreftene strakk ikke til. Barna trengte meg hele tiden.

BARNEHAGEN BLE REDNINGEN

I juni 2022 skjedde det noe som skulle endre Aishas liv. Med støtte fra Redd Barna åpnet en gruppe mødre opp barnehagen Itetero i flyktningleiren. Initiativet kom fra Kumwe Hub, som er Redd Barnas innovasjonssenter i Rwanda. Itetero ble etablert for å møte et stort behov blant mødre i leiren: Det var nesten umulig å jobbe, gå på kurs eller starte en egen virksomhet fordi det ikke fantes trygge ordninger for barnepass.

Lyden av barn som klapper i takt fyller det fargerike rommet i barnehagen Itetero. En stor regnbue strekker seg over den ene veggen. Rundt 20 barn sitter i en ring på gulvet og synger av full hals. Barnehagen ble et vendepunkt for Aisha og andre kvinner som drømmer om å lykkes med entreprenørskap.

– Åpningen av Itetero forandret livet mitt. Hadde det ikke vært for den, ville ikke restauranten min eksistert, sier Aisha.

I dag går det 25 barn i barnehagen. Den drives av en daglig leder, og det er ansatt flere barnehageassistenter som har fått opplæring i undervisning, barns rettigheter og psykososial støtte. Målet har vært å sikre et trygt og stimulerende miljø for barna. Uwera som jobber som barnehageassistent ved Itetero, forteller at barnehagen har hatt stor betydning for kvinnene i leiren.

– Mødrene kan nå drive sine små bedrifter og tjene penger, vel vitende om at barna er trygge. Det er fint å kunne bidra til det, sier Uwera.

Hun flyktet fra Burundi i 2015 og har i likhet med kvinner flest i Mahama overlevd på begrensede ressurser.

– Denne jobben betyr uendelig mye. Den er en stor økonomisk hjelp, men har også hjulpet meg mentalt. Jeg elsker å være med barna. Det gir meg mye glede, sier hun.

BRYTER MED BISTANDSMODELLEN

Barnehagen startet med noen få barn, men mange mødre i leiren så raskt verdien av tilbudet, og det tok ikke lang tid før den var fylt opp. De som har barn der, betaler rundt 245 kroner i måneden for en plass.

– Vi ønsket å etablere en barnehage hvor flyktningene selv bidrar økonomisk. Når lokalsamfunnet får styre utviklingen, skaper vi noe som faktisk varer, sier Marcel Hirwa, som er feltarbeider i Mahama for Redd Barna.

De ansatte ved Redd Barnas innovasjonssenter Kumwe Hub, som hjalp mødrene da barnehagen startet opp, jobber etter en filosofi som bryter med den tradisjonelle bistandsmodellen, der prosjekter blir fullfinansiert. Problemet med denne modellen er at mange prosjekter stopper opp når det ikke lenger er mer penger igjen. Kumwe Hub prøver i stedet å støtte investeringer og prosjekter som skaper varige endringer og som ikke er avhengig av pengestøtte på lang sikt, forteller Emilie Brøndum Reeh, som er prosjektleder for innovasjonssenteret.

– I starten var mange flyktninger skeptiske fordi de er vant med gratis tjenester, men i dag ser de verdien av å skape noe som varer. Etter 12 måneder trengte ikke barnehagen Itetero noen form for bistand.

– Med eierskap kommer en følelse av både stolthet og ansvar. Mødrene ser hvordan deres bidrag påvirker kvaliteten på tjenestene og at det åpnes nye muligheter for både barna og dem selv. Itetero er en stor suksess, og vi ønsker å videreføre denne modellen til andre leirer i Rwanda og også internasjonalt, sier Brøndum.

I Mahama-leiren er arbeidet med å etablere en ny barnehage allerede i gang. Mange bor i dag flere kilometer unna Itetero og behovet for flere barnehageplasser er stort.

– Når mødrene får en trygg plass til barna sine, åpner det dører for utdanning, arbeid og selvstendighet. Det handler ikke bare om barnepass, men også om å gi kvinner muligheten til å bryte ut av fattigdomssirkelen, sier Claudine, som er daglig leder ved Itetero.

FORELDRENE BLE DREPT

Lyden av symaskiner høres lang vei fra rommet som ligger i andre etasje i et stort bygg rett utenfor Mahama-leiren. Det henger fargerike kitenge-tekstiler (fargerikt bomullsstoff) på veggene, og fire kvinner sitter konsentrert og syr på plagg til sine kunder. En av dem er Claire (38). Hun flyktet fra krigen i Den demokratiske republikken Kongo da hun var ni år gammel. Familien fant trygghet i Rwanda, men etter bare et år ble stedet der de bodde, angrepet av en milits fra Kongo. Foreldrene hennes ble drept. Claire vokste opp med storesøsteren. Hun måtte slutte på skolen og finne seg en jobb for å overleve.

– Jeg jobbet som hushjelp i Kigali og klarte å finansiere systudier, sier hun.

Claire har gjort flere forsøk på å etablere en sybedrift, men siden hun også må ta seg av barna, har det vært vanskelig å få det til å gå rundt. Stoffene til bedriften må hun skaffe fra hovedstaden Kigali. Turen tar flere timer og med barn som trenger tilsyn, har det vært vanskelig å komme seg dit. Etter hvert hopet utfordringene seg opp. Inntektene sank, og gjelden økte.

– Jeg kan virkelig si at Itetero ble et vendepunkt i livet mitt. Jeg glemmer aldri den første dagen da jeg kunne jobbe selvstendig og fokusere skikkelig, sier hun.

EKSPORT TIL USA

I dag lager hun kjoler, bukser og mye annet av det tradisjonelle kitenge-stoffet. Hun markedsfører produktene via Whatsapp og har brukt erfaringene fra livet i ulike flyktningleirer til å etablere et nettverk av bistandsarbeidere som støtter henne. Claire har mer enn doblet produksjonen etter at barnehagen åpnet, og i dag har hun kunder både lokalt og internasjonalt, inkludert privatpersoner fra USA.

Hun viser stolt frem det nye lokalet hun leier. Jobben som gründer er krevende, men hun finner likevel tid til å engasjere seg i lokalsamfunnet. Claire er aktiv i foreldrekomiteen ved Itetero, hvor hun bidrar med sine erfaringer som alenemor og entreprenør. På de månedlige møtene diskuterer mødrene driften av barnehagen, deler sine erfaringer og støtter kvinner som drømmer om å etablere egen virksomhet.

– Som del av foreldrekomiteen ønsker jeg å gi tilbake til fellesskapet og bidra til at Itetero er et trygt sted for barna, sier hun.

BEDRER BARNAS HELSE

Vi snakker med mange i leiren om hva barnehagen betyr for samfunnet. På et medisinsk senter, som drives av Redd Barna, sitter mødre med barna sine og venter på legen. Malaria, ulike infeksjoner og underernæring er blant de vanligste årsakene til at mange må søke hjelp. Ernæringsspesialist Umutoni Soubirous forteller hvordan underernæring er en hindring for både mental og fysisk utvikling.

– Før barna begynte i barnehagen Itetero, var mange underernærte. Hos barn kan mangel på essensielle næringsstoffer hindre både fysisk og mental vekst, noe som påvirker deres evne til å lære og utvikle seg normalt, sier Soubirous.

Ansatte ved det medisinske senteret samarbeider med barnehagen og gjennomfører månedlige besøk der for å overvåke barnas vekst. De har også med seg vitamintilskudd.

– Vi ser en markant forbedring i både generell helse og mental kapasitet etter at barna begynte i barnehagen, sier Soubirous.

STYRKER HELE SAMFUNNET

På en åpen plass midt i leiren har den lokale lederen Tuyizere sitt kontor. Med tittelen«president» for flyktningene i Mahama, har han ansvaret for å koordinere tjenester og sikre at innbyggernes grunnleggende behov blir møtt. Han snakker om hvor viktig det er å gi kvinner muligheten til å skaffe seg et levebrød og at det gir ringvirkninger for hele samfunnet.

– Itetero er ikke bare en barnehage, det er en katalysator for endring, sier lederen.

Tilbake hos Aisha på restauranten ved markedet er det fortsatt fullt av kunder. Den livlige stemningen på stedet er et klart tegn på at virksomheten hennes går bra. Hun står ved kassa og gjør opp regnskapet for dagen, og snart skal hun hente sønnen i barnehagen.

Med inntektene fra restauranten har hun investert i et solcelleanlegg som gir stabil strømforsyning. Hun har også åpnet en liten butikk ved siden av restauranten, som selger mat, såpe og andre varer folk trenger.

Barna til Aisha får i dag undervisning av en privatlærer som kommer hjem til dem, og hun planlegger å skrive barna inn på en privatskole for å sikre dem en god utdanning.

– Jeg føler meg sterk og stolt over det jeg har oppnådd, og det gir meg mot til å drømme enda større. Min drøm er å utvide virksomheten min og gi barna mine utdanning, noe jeg selv ikke fikk muligheten til.

Navnene på hovedpersonene i saken er endret for å beskytte deres identitet.