BARNAS BESKJED TIL STATSMINISTEREN

Tuva, Klara, John og Andreas stemte alle i Barnas valg. Sjetteklassingene har klare forventninger til regjeringen som skal styre landet i fire nye år.

– Jeg ble egentlig veldig overrasket over at Arbeiderpartiet vant. Jeg trodde folk ønsket endring. 

Tuva (11) går i sjette klasse på Greverud skole i Nordre Follo. Sammen med hundrevis av forventingsfulle elever var hun på plass foran Stortinget da Redd Barna annonserte vinneren av Barnas valg fredagen før stortingsvalget. 

I år stemte over 70 000 elever fra 5.-10. trinn, som er ny rekord. Ap ble det største partiet, med 22,4 prosent av stemmene. Frp fikk 14,6 prosent og sikret dermed andreplassen. Dette er partiets beste plassering i Barnas valg noensinne.

I forkant av valget hadde Tuva og elever over hele landet fulgt Redd Barnas undervisningsopplegg om stortingsvalget. Målet er at elevene skal få en realistisk opplevelse av hvordan et valg fungerer – fra å sette seg inn i partienes programmer, ta valgomat og se en partilederdebatt, til å avgi stemme. Tuva syntes det hadde vært spennende å lære om politikk. 

– Vi har lært mye om de forskjellige partiene og hva deres største saker er. Det som er viktigst for meg, er at alle mennesker har det bra og at vi passer mer på jorda og klimaet.

I klassen til Tuva var det flere engasjerte elever som ville snakke politikk. Andreas (10) forteller at han ikke stemte på årets vinner, men at han respekterer resultatet.

– Noen stemte nok på Arbeiderpartiet fordi de allerede er i regjering.

John (11) var fornøyd med resultatet.

– Jeg synes Jonas Gahr Støre har gjort en god jobb, og jeg hadde ikke hatt noe i mot at han fortsetter å være statsminister.

BLÅ TREND BLANT ELDRE ELEVER

Resultatene fra Barnas valg ga et tydelig rødgrønt flertall. Hvis barna fikk bestemme, ville Ap, Sp, SV, Rødt og MDG fått til sammen 105 mandater, mens borgerlig side ville endt på 64.

I skolevalget som holdes for elever i den videregående skolen, var det derimot en klar borgerlig trend. Frp ble størst, med 26 prosent av stemmene, tett fulgt av Høyre med 19 prosent. Hadde dette vært et reelt valg, ville Høyre, Frp, Venstre og KrF fått 101 mandater, som ville sikret et klart borgerlig flertall på Stortinget.

BARNAS KLIMAENGASJEMENT

Klimabarometeret for 2024 viser at unge engasjerer seg mindre i klimasaken sammenlignet med tidligere år. Dette reflekteres i skolevalget, der Miljøpartiet De Grønne (MDG) havnet under sperregrensen.

Men mye tyder på at klima fortsatt er en viktig sak for de yngre barna. I Barnas valg fikk MDG 6,7 prosent av stemmene, som var et enda bedre resultat enn hva partiet fikk i selve stortingsvalget. 

For Andreas er klima og det å ta vare på naturen den aller viktigste saken. 

– Hvis naturen forsvinner, får det en dominoeffekt som ødelegger masse annet, sier 10-åringen, og legger til:

– Jeg vil ikke måtte rydde opp i alt den forrige generasjonen har rotet til.

BRAKVALG FOR RØDT

Temaer som formueskatt og økonomisk ulikhet preget høstens valgkamp. Rødt, som vil skatte de rikeste mer og utjevne forskjeller, gjorde det svakt i skolevalget, med bare 2,8 prosent. I Barnas valg fikk Rødt hele 13,5 prosent av stemmene, noe som kan tyde på at partiets kampsaker har slått an hos barna.

Klara (11) som også er elev ved Greverud skole, er blant dem som er opptatt av rettferdig fordeling og et godt helsetilbud.

– Det må være nok sykehus, og skatten må være rettferdig. De som tjener minst, skal ikke betale så mye, sier hun.

RETT TIL Å BRUKE STEMMEN  

Redd Barna startet å arrangere Barnas valg i 2017. 

– For at barn skal ta aktivt eierskap i demokratiet, trenger de kunnskap og tro på at deres stemme betyr noe, sier Emilie Forbes Holmen. 

Hun er utdanningsrådgiver i Redd Barna og har fulgt prosjektet tett de siste månedene. 

– Elevene vi har snakket med og møtt gjennom arbeidet med Barnas valg, viser et stort engasjement for ulike politiske saker og virker genuint interessert i politikk.

Holmen mener resultatet i Barnas valg og hva elevene mener om ulike saker, er noe politikerne burde følge med på. 

– Det gir et signal om hvilke verdier og prioriteringer framtidens velgere er opptatt av.