– MÅLET ER Å LYSE OPP HAUGENSTUA

– Jeg vet hvordan det føles å ikke ha et sted å gå til med trygge voksne. Kan jeg hjelpe, så er jeg med, sier Hamza (24).

Han sitter inne på fritidsklubben Stua 79 på Haugenstua sammen med Darker (23), som prøver å holde styr på tellingen i bordtenniskampen mellom to gutter som småkrangler om stillingen. Hamza og Darker har invitert ungdommene i nabolaget til turnering og lokket med at vinneren får 500 kroner i premiepenger. Ordet har spredd seg, og etter hvert fylles rommet opp med gutter som vil spille.

På Haugenstua bor det rundt 4 000 mennesker. Drabantbyen med de store og grå boligblokkene ligger i bydel Stovner i Groruddalen. Mange har hørt om stedet gjennom NRK-serien «Førstegangstjenesten», der Herman Flesvig spiller karakteren Ola Halvorsen fra Haugenstua. Stedet er også kjent for et lysende kunstverk, ofte omtalt som verdens største stålampe. Den kostet over en million kroner, og mange som bor her synes lampa er alt annet enn et lyspunkt.

– Haugenstua er et litt glemt sted, et sted uten senter som har havnet i skyggen. Før skjedde det masse her. Målet er å lyse opp Haugenstua, sier Darker.

Hamza flyttet fra Haugenstua til Haugerud da han var rundt åtte år. I ungdomsårene ble fritidsklubben på Haugerud et svært viktig sted for ham. På klubben var det trygge voksne og mange aktiviteter. De fikk også hjelp til å finne seg arbeid. I stedet for å henge ute, dro Hamza til klubben så ofte han kunne. Men så ble det plutselig bestemt at den skulle legges ned.

– Vi visste ikke lenger hvor vi skulle gå, og ble hengende ute på senteret. Folk begynte å finne på mye faenskap. Miljøet ble gradvis verre etter at klubben ble lagt ned, sier Hamza.

Siden han selv har opplevd hvor ødeleggende det kan være å ta fra ungdommer et samlingsted, har Hamza en sterk indre motivasjon for å være med på prosjektet på Haugenstua.

Helt siden Redd Barna startet opp i fjor, har samarbeidet med fritidsklubben Stua 79, som drives av bydelen, stått sentralt. Det er her de samles, og det er her de arrangerer de fleste aktivitetene for de unge.

– Jeg vil at vi skal få til noe bra for ungdommene her på Stua, at de skal ha et sted å være og at de kan stole på at tilbudet ikke blir borte, sier Hamza.

Dette er også viktig for Darker.

– Vi skal gi ungdommene trygghet og vise at det er noen voksne som hører og ser dem.

Malaika er født og oppvokst på Haugenstua og beskriver stedet som trygt, men veldig lukket.

– Jeg tror det er mange jenter i området som ikke finner på ting med venner etter skoletid, fordi foreldrene føler at det er tryggere at barna er hjemme enn at de henger rundt på torget eller ved bensinstasjonen der hvor jevnaldrende gutter ofte oppholder seg, sier Malaika, og legger til:

– Derfor er det viktig for meg og Nour å bygge tillit også hos foreldrene i området, slik at de blir trygge på oss og lar jentene sine få lov til å komme på aktiviteter på Stua.

Som tenåring savnet Malaika selv et sted å være med venner.

– Da jeg vokste opp, hadde de fleste jeg kjente store familier som bodde i ikke så store leiligheter, og det var ikke så lett å ta med seg besøk hjem. Sånn tror jeg det er for mange fremdeles, at jenter savner litt privatliv sammen med sine venninner.

Å gjøre noe med dette, var noe av grunnen til at Malaika ville være med på prosjektet.

– Jentekvelder slik som hennakurset i kveld, er noe jeg og Nour selv hadde likt å gå på da vi var ungdommer.

Selv om prosjektet er i en tidlig fase, er Malaika stolt av det de har fått til så langt.

– Jeg merker at de samme jentene kommer på aktiviteter igjen og igjen, og at de føler at de kan snakke med oss – noen ganger også om vanskelige ting de har opplevd. Fordi vi er fra Haugenstua og selv har minioritetsbakgrunn, tror jeg det kan føles tryggere å snakke med oss enn med en lærer eller en i familien. Det er veldig fint at de begynner å stole på oss, sier Malaika.

ID-FEIRING PÅ STUA

Det er tidlig på ettermiddagen en solfylt aprilsøndag, og det er duket for id-feiring på Stua. Inne er det rigget til for aktiviteter og mat.

Hamza står ved inngangsdøra og tar imot barn og voksne. Det har gått flere måneder siden vi traff lederne for første gang. Hamza forteller engasjert om prosjektets framgang de siste månedene. Gjennom skolebesøk og flittig bruk av sosiale medier har lederne klart å få med flere barn og unge på aktivitetene de arrangerer.

Inne på Stua begynner det å fylle seg opp. Barna får ansiktsmaling og perler. Lykkehjulet der de kan vinne premier, er også populært. Nour er i full sving på kjøkkenet og serverer mat til store og små.

– Jeg synes det er fint å være med å lage aktiviteter for jenter i området så de kan bli kjent med hverandre og skape et bedre samhold seg imellom. Og kanskje bidra til at foreldrene stoler mer på dem – at de får litt mer frihet, sier Nour.

RAPPEREN ROHAT

Til id-feiringen denne dagen har Redd Barna leid inn rapperen Rohat, som skal holde konsert. For flere av barna er han en lokal helt, og noen av guttene løper bort og gir ham en high five når de får øye på ham.

Rohat er født og oppvokst på Haugenstua, og har holdt på som artist siden han var 13 år. I dag bor rapperen i Bergen, men han kommer ofte til Haugenstua for å opptre og inspirere barn og unge som vil lage sin egen musikk.

Rohat beskriver oppveksten på Haugenstua som gøy, men også utfordrende.

– Vi var alle ungdom med minoritetsforeldre, og integrering var en stor utfordring for mange. Vi hadde ikke de samme tradisjonene som etnisk norske. Men her på Haugenstua skapte vi vårt eget lille miljø, og vi var tett knyttet sammen. Vi gjorde det beste ut av det vi hadde.

Selv om Rohat snakker varmt om ungdomstiden på Haugenstua, savnet han trygge voksne under oppveksten.

– Hvis vi ville lære noe, måtte vi finne ut av det selv. Jeg har alltid vært en nysgjerrig person, og da jeg fant musikken, ville jeg bare fortsette og bli så god som mulig. Mamma ble glad for at jeg heller ville være i studio enn å henge ute foran blokka.

Rohat ønsker at ungdommene som vokser opp på Haugenstua i dag også skal finne sin stemme. Gjennom våren har han holdt flere kurs i låtproduksjon i regi av Redd Barna, og han blir også med videre i prosjektet.

– Jeg vil være en inspirasjon og vise ungdommene hva de kan få til. Noen kommer inn i studioet og sier de har lyst til å lage en sang – og så plutselig tør de ikke og går ut igjen. Men det er greit. Da har de prøvd, og de har kommet et steg nærmere å lage sin egen musikk.